sleike
Betydning og eksempler
verb
Stryke tungen over noe for å rense det eller få i seg det som sitter på det.
- Hun sleikte av sjokoladen fra fingrene.
verb
Smigre eller oppføre seg underdanig for å vinne noens velvilje.
- Han sleikte for sjefen for å få en bedre oppgave.
Bøyning av sleike
- verb · infinitiv
- sleike
- verb · presens
- sleiker
- verb · infinitiv, passiv
- sleikes
- verb · presens, passiv
- sleikes
- verb · preteritum
- sleika / sleiket / sleikte
- verb · perfektum partisipp
- sleika / sleiket / sleikt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- sleika / sleiket / sleikt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- sleika / sleiket / sleikt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- sleika / sleikete / sleikte / sleikede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- sleika / sleikete / sleikte / sleikede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- sleikende
- verb · imperativ
- sleik
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «sleike». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.