sleivkjeft
Betydning og eksempler
substantiv
Person som snakker frekt eller ufint.
- Han ble kalt en sleivkjeft fordi han stadig kom med ufine kommentarer.
substantiv
Frekk eller ufint formulert tale.
- Hun måtte tåle mye sleivkjeft da hun sa imot sjefen.
Bøyning av sleivkjeft
- entall, ubestemt
- sleivkjeft
- entall, bestemt
- sleivkjeften
- flertall, ubestemt
- sleivkjefter
- flertall, bestemt
- sleivkjeftene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «sleivkjeft». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.