ordlista.no

slemme

Denne ordformen har flere mulige opphav: slemme og slem. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av slemme

  1. verb

    Skille grove og fine deler i et stoff eller pulver ved å blande det i væske, slik at de grove delene synker til bunnen først.

    • Hun slemmet leira for å skille ut de grove partiklene.
  2. verb

    Dekke en mur- eller betongflate med en blanding av sement og vann eller med tynn mørtel.

    • De slemmet betongveggen med en blanding av sement og vann.

Bøyning av slemme

verb · infinitiv
slemme
verb · presens
slemmer
verb · infinitiv, passiv
slemmes
verb · presens, passiv
slemmes
verb · preteritum
slemma / slemmet
verb · perfektum partisipp
slemma / slemmet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
slemma / slemmet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
slemma / slemmet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
slemma / slemmete / slemmede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
slemma / slemmete / slemmede
verb · adjektiv, presens partisipp
slemmende
verb · imperativ
slem

slemme er en bøyningsform av slem.

Betydninger av slem

  1. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

    Som bevisst volder andre skade eller smerte; ond.

    • Han var slem mot de andre barna og slo dem med vilje.
  2. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

    Som oppfører seg dårlig, for eksempel ved å være ulydig eller rampete.

    • Barna var slemme og tegnet på veggen selv om de hadde fått beskjed om å la være.
  3. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

    Vanskelig eller lei å ha med å gjøre; også om en vanskelig situasjon.

    • Det var en slem knipe da nøkkelen ble borte rett før avreise.
  4. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

    Dårlig eller uheldig.

    • Hun prøvde å bli kvitt den slemme uvanen med å utsette alt til siste liten.
  5. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

    Fæl eller svært tilbøyelig til noe; brukt adverbialt betyr ordet i høy grad eller veldig.

    • Han er slem til å lyve når han vil slippe unna trøbbel.

Bøyning av slem

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
slem
positiv, flertall
slemme
positiv, bestemt, entall
slemme
positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
slemt
Ordform
slemmere
ubestemt
slemmest
bestemt
slemmeste

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «slemme». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.