En person som går langsomt og uformelt, ofte på en lat eller avslappet måte. Slentringen kan være en person som ikke har noen hast eller som bare nyter livet.

Substantiv i bestemt form, entall.
Hun har en veldig dårlig slentringa.
Slentringen gikk langsomt nedover gata.
Substantiv
Grunnform: slentring
Jeg liker ikke slentringene hans.
Hun har en veldig dårlig slentringa.
Det er mange slentringer i klassen.
Han har en slentring som gjør ham lat.
Slentringen gikk langsomt nedover gata.
Han var en slentring som aldri hadde noen hast.
Slentringene var alltid de siste til å møte opp.
Slentringar hadde ingen plass i det moderne samfunnet.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «slentringen». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.















