slitner
slitner er en bøyningsform av slitne.
Betydning og eksempler
verb · presens
Gå fra hverandre eller briste, særlig om noe som ryker eller et forhold som gradvis blir svakere.
- Tauet slitnet da det ble strammet.
- Vennskapet mellom dem slitnet etter hvert.
Bøyning av slitne
- verb · infinitiv
- slitne
- verb · presens
- slitner
- verb · infinitiv, passiv
- slitnes
- verb · presens, passiv
- slitnes
- verb · preteritum
- slitna / slitnet
- verb · perfektum partisipp
- slitna / slitnet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- slitna / slitnet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- slitna / slitnet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- slitna / slitnete / slitnede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- slitna / slitnete / slitnede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- slitnende
- verb · imperativ
- slitn / slitne
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «slitner». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.