slokker

Denne ordformen har flere mulige opphav: slokker og slokke. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av slokker

1. substantiv

   Person som slokker en brann eller annen ild.

   • Slokkeren fikk raskt kontroll på flammene.

2. substantiv

   Apparat eller redskap som brukes til å slokke brann eller ild.

   • Hun hentet en slokker fra veggen da det begynte å brenne.

Bøyning av slokker

entall, ubestemt

slokker

entall, bestemt

slokkeren

flertall, ubestemt

slokkere

flertall, bestemt

slokkerne

slokker er en bøyningsform av slokke.

Betydninger av slokke

1. verb · presens

   Få en flamme eller et lys til å slutte å brenne eller lyse.

   • Hun slokket lampen før hun la seg.

2. verb · presens

   Slutte å brenne eller lyse.

   • Lykta slokket ikke ordentlig, så hun byttet batteri.

3. verb · presens

   Få noe til å forsvinne, også i overført betydning.

   • Den harde kritikken slokket håpet hennes om å få jobben.

4. verb · presens

   Uten liv og glans, brukt om et blikk.

   • Etter den lange dagen hadde han et slokket blikk.

5. verb · presens

   Gjøre noe svakere eller mindre, få det til å ta slutt eller døyve det.

   • Et glass vann slokket tørsten etter løpeturen.

Bøyning av slokke

verb · infinitiv

slokke

verb · presens

slokker

verb · infinitiv, passiv

slokkes

verb · presens, passiv

slokkes

verb · preteritum

slokka / slokket / slokte

verb · perfektum partisipp

slokka / slokket / slokt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

slokka / slokket / slokt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

slokka / slokket / slokt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

slokka / slokkete / slokte / slokkede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

slokka / slokkete / slokte / slokkede

verb · adjektiv, presens partisipp

slokkende

verb · imperativ

slokk

Oppdatert 2026-10-13.