slokne
Betydning og eksempler
verb
Slutte å brenne eller lyse.
- Bålet sloknet før noen rakk å legge på mer ved.
verb
Bli blekere eller blassere, eller svinne bort.
- Stjernene sloknet etter hvert som himmelen lysnet.
verb
Miste glansen eller det levende uttrykket.
- Smilet sloknet da hun fikk høre beskjeden.
verb
Sovne, særlig brått eller ufrivillig.
- Etter den lange turen sloknet han på sofaen med klærne på.
verb
Slutte å leve; dø.
- Den gamle hunden sloknet stille i armene hennes.
verb
Gå i stå eller stanse, særlig om en motor.
- Bilen sloknet midt i bakken, og motoren ville ikke starte igjen.
Bøyning av slokne
- verb · infinitiv
- slokne
- verb · presens
- slokner
- verb · infinitiv, passiv
- sloknes
- verb · presens, passiv
- sloknes
- verb · preteritum
- slokna / sloknet
- verb · perfektum partisipp
- slokna / sloknet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- slokna / sloknet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- slokna / sloknet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- slokna / sloknete / sloknede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- slokna / sloknete / sloknede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- sloknende
- verb · imperativ
- slokn / slokne
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «slokne». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.