slubret

slubret er en bøyningsform av slubre.

Betydning og eksempler

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Slurpe i seg væske med hørbar lyd.

   • Han slubret i seg den varme kaffen.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Lage en surklende lyd når væske beveger seg, for eksempel i en beholder eller i fottøy.

   • Vannet slubret i støvlene da hun gikk gjennom søla.

3. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Henge løst og svinge fram og tilbake, eller bevege seg slengende og plaske i søle og vann.

   • De våte buksene slubret om leggene mens han gikk hjem.

4. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Gå tungt og slepende, slik at føttene subber mot underlaget.

   • Han slubret gjennom gangen i de tunge støvlene.

Bøyning av slubre

verb · infinitiv

slubre

verb · presens

slubrer

verb · infinitiv, passiv

slubres

verb · presens, passiv

slubres

verb · preteritum

slubra / slubret

verb · perfektum partisipp

slubra / slubret

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

slubra / slubret

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

slubra / slubret

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

slubra / slubrete / slubrede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

slubra / slubrete / slubrede

verb · adjektiv, presens partisipp

slubrende

verb · imperativ

slubr

Oppdatert 2026-10-13.