slumrer
Denne ordformen har flere mulige opphav: slummer og slumre. Betydningen avhenger av sammenhengen.
slumrer er en bøyningsform av slummer.
Betydninger av slummer
substantiv · flertall, ubestemt
Lett søvn, gjerne en kort og overflatisk søvn.
- Etter lunsj falt hun i slummer i lenestolen.
Bøyning av slummer
- entall, ubestemt
- slummer
- entall, bestemt
- slummeren
- flertall, ubestemt
- slummere / slumrer
- flertall, bestemt
- slummerne / slumrene
slumrer er en bøyningsform av slumre.
Betydninger av slumre
verb · presens
Sove lett, gjerne en kort stund.
- Hun slumret litt på sofaen etter lunsj.
verb · presens
Være uvirksom eller ligge latent, men kunne bli aktiv eller vekket til live igjen; brukt adjektivisk i formen «slumrende».
- Mistanken lå slumrende i bakhodet hennes til hun så det manglende brevet.
Bøyning av slumre
- verb · infinitiv
- slumre
- verb · presens
- slumrer
- verb · infinitiv, passiv
- slumres
- verb · presens, passiv
- slumres
- verb · preteritum
- slumra / slumret
- verb · perfektum partisipp
- slumra / slumret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- slumra / slumret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- slumra / slumret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- slumra / slumrete / slumrede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- slumra / slumrete / slumrede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- slumrende
- verb · imperativ
- slumr / slumre
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «slumrer». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.