slurv
Denne ordformen har flere mulige opphav: slurv og slurve. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av slurv
substantiv
En person som arbeider eller opptrer slurvete og sjuskete.
- Han ble kalt en slurv fordi han stadig lot klær og papirer ligge hulter til bulter.
substantiv
Det å utføre arbeid uordentlig og uten tilstrekkelig omhu.
- Rapporten måtte skrives om på grunn av slurv i kontrollen.
Bøyning av slurv
- entall, ubestemt
- slurv
- entall, bestemt
- slurven / slurvet
- flertall, ubestemt
- slurver / slurv
- flertall, bestemt
- slurvene / slurva
slurv er en bøyningsform av slurve.
Betydninger av slurve
verb · imperativ
Arbeide unøyaktig og sjuskete, slik at arbeidet blir dårlig utført.
- Han slurvet med sikkerheten da han hoppet over kontrollen.
Bøyning av slurve
- verb · infinitiv
- slurve
- verb · presens
- slurver
- verb · infinitiv, passiv
- slurves
- verb · presens, passiv
- slurves
- verb · preteritum
- slurva / slurvet
- verb · perfektum partisipp
- slurva / slurvet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- slurva / slurvet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- slurva / slurvet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- slurva / slurvete / slurvede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- slurva / slurvete / slurvede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- slurvende
- verb · imperativ
- slurv
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «slurv». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.