slutt
Denne ordformen har flere mulige opphav: slutt og slut. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av slutt
substantiv
Det at noe avsluttes, eller punktet der det tar slutt.
- Filmen hadde en trist slutt.
substantiv
Den siste delen av noe eller det som er igjen av det.
- Hun spiste slutten av brødet.
adjektiv
Avsluttet og ikke lenger pågående; også brukt adverbielt om noe som er over eller omme.
- Etter siste forestilling var turneen slutt.
Bøyning av slutt
- entall, ubestemt
- slutt
- entall, bestemt
- slutten
- flertall, ubestemt
- slutter
- flertall, bestemt
- sluttene
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- slutt
- positiv, flertall
- slutt
- positiv, bestemt, entall
- slutt
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- slutt
slutt er en bøyningsform av slut.
Betydninger av slut
adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
Lutende eller framoverbøyd, særlig om rygg og skuldrer.
- Etter den lange turen gikk han slut i ryggen.
Bøyning av slut
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- slut
- positiv, flertall
- slute
- positiv, bestemt, entall
- slute
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- slutt
- Ordform
- slutere
- ubestemt
- slutest
- bestemt
- sluteste
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «slutt». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.