slynga

Denne ordformen har flere mulige opphav: slyng og slynge. Betydningen avhenger av sammenhengen.

slynga er en bøyningsform av slyng.

Betydninger av slyng

1. substantiv · flertall, bestemt

   En buktning eller sving, særlig i noe som slynger seg.

   • Veien gikk i slyng oppover den bratte bakken.

Bøyning av slyng

entall, ubestemt

slyng

entall, bestemt

slyngen / slynget

flertall, ubestemt

slyng

flertall, bestemt

slyngene / slynga

slynga er en bøyningsform av slynge.

Betydninger av slynge

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Sno eller flette noe rundt noe annet, eller kaste noe slik at det slynges rundt det.

   • Hun slynget armene rundt venninnen sin.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Kaste eller slenge noe med stor kraft.

   • Bølgen slynget båten mot land.

3. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Sentrifugere noe for å skille ut væske, for eksempel ved å fjerne vann fra salat eller skille honning fra vokskaker.

   • Etter skyllingen slynget hun salatbladene tørre.

4. substantiv · entall, bestemt

   Redskap som brukes til å kaste stein med.

   • Barna laget en slynge av en gren og et stykke lær.

5. substantiv · entall, bestemt

   Apparat som brukes til å skille væske fra faste stoffer ved sentrifugering, for eksempel en salatslynge eller honnಿಂಗsslynge.

   • Hun satte den våte salaten i salatslynga.

6. substantiv · entall, bestemt

   Noe som ligger eller legges i en runding eller slyng, for eksempel en støtte som holder en arm inntil kroppen.

   • Etter fallet bar han armen i slynge.

Bøyning av slynge

verb · infinitiv

slynge

verb · presens

slynger

verb · infinitiv, passiv

slynges

verb · presens, passiv

slynges

verb · preteritum

slynga / slynget / slyngte

verb · perfektum partisipp

slynga / slynget / slyngt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

slynga / slynget / slyngt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

slynga / slynget / slyngt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

slynga / slyngete / slyngte / slyngede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

slynga / slyngete / slyngte / slyngede

verb · adjektiv, presens partisipp

slyngende

verb · imperativ

slyng

entall, ubestemt

slynge

entall, bestemt

slynga / slyngen

flertall, ubestemt

slynger

flertall, bestemt

slyngene

Oppdatert 2026-10-13.