ordlista.no

smaker

Denne ordformen har flere mulige opphav: smaker og smak og smake. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av smaker

  1. substantiv

    Person som prøver smaken på noe, for eksempel for å vurdere det.

    • Smakeren prøvde vinen før den ble servert.

Bøyning av smaker

entall, ubestemt
smaker
entall, bestemt
smakeren
flertall, ubestemt
smakere
flertall, bestemt
smakerne

smaker er en bøyningsform av smak.

Betydninger av smak

  1. substantiv · flertall, ubestemt

    Egenskap ved et stoff som gir et karakteristisk sanseinntrykk når det kommer i kontakt med sanseorganene i munnen, særlig ved mat og drikke.

    • Suppen hadde en mild smak av urter.
  2. substantiv · flertall, ubestemt

    Sans som gjør at man kan fornemme søtt, salt, surt, bittert og umami.

    • Etter forkjølelsen kom smaken gradvis tilbake.
  3. substantiv · flertall, ubestemt

    En liten bit eller prøve av noe som gjør at man kan oppleve hvordan det er.

    • Hun fikk en smak av kaken før den ble satt på bordet.
  4. substantiv · flertall, ubestemt

    Tilbøyelighet til å foretrekke bestemte ting framfor andre, eller en stil som er typisk for en tid eller gruppe.

    • De valgte møbler som passet smaken deres.
  5. substantiv · flertall, ubestemt

    Evne til å vurdere hva som er vakkert og smakfullt.

    • Hun viste god smak da hun valgte farger til rommet.

Bøyning av smak

entall, ubestemt
smak
entall, bestemt
smaken
flertall, ubestemt
smaker
flertall, bestemt
smakene

smaker er en bøyningsform av smake.

Betydninger av smake

  1. verb · presens

    Ha en bestemt smak når man spiser eller drikker noe.

    • Suppa smakte vondt, så hun lot resten stå.
  2. verb · presens

    Være godt og fristende, særlig når noe passer ekstra godt i situasjonen.

    • Etter turen smakte det godt med en kopp kaffe.
  3. verb · presens

    Prøve en liten mengde mat eller drikke for å kjenne smaken.

    • Hun smakte på sausen før hun serverte den.
  4. verb · presens

    Spise eller drikke noe med velbehag.

    • Han smakte ikke alkohol under middagen.
  5. verb · presens

    Oppleve eller kjenne noe, ofte en følelse eller en erfaring.

    • Laget fikk smake både seier og nederlag i løpet av sesongen.
  6. verb · presens

    Prøve eller vurdere noe ved å dvele ved det, for eksempel et ord eller en idé.

    • Hun smakte på ordet før hun bestemte seg for å bruke det i talen.

Bøyning av smake

verb · infinitiv
smake
verb · presens
smaker
verb · infinitiv, passiv
smakes
verb · presens, passiv
smakes
verb · preteritum
smakte
verb · perfektum partisipp
smakt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
smakt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
smakt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
smakte
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
smakte
verb · adjektiv, presens partisipp
smakende
verb · imperativ
smak

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «smaker». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.