smekker
Denne ordformen har flere mulige opphav: smekker og smekk og smekke. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av smekker
adjektiv
Fin og slank i formen.
- Hun var høy og smekker, med en lett og elegant holdning.
adjektiv
Tynn og spinkel, med lite kraftig bygning.
- Den smekre skuta gled lett gjennom vannet.
Bøyning av smekker
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- smekker
- positiv, flertall
- smekre
- positiv, bestemt, entall
- smekre
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- smekkert
- Ordform
- smekrere
- ubestemt
- smekrest
- bestemt
- smekreste
smekker er en bøyningsform av smekk.
Betydninger av smekk
substantiv · flertall, ubestemt
Splitt som kan åpnes og lukkes foran på en bukse.
- Hun dro glidelåsen opp og lukket buksesmekken.
substantiv · flertall, ubestemt
Et lite slag eller rapp.
- Han fikk en smekk over fingrene da han tok på den varme plata.
substantiv · flertall, ubestemt
Et lite smell.
- Døra gikk igjen med en smekk.
substantiv · flertall, ubestemt
En påminnelse eller advarsel som gjør at noen husker noe eller blir oppmerksom på det.
- En kraftig smekk på fingrene minnet ham om å følge reglene.
Bøyning av smekk
- entall, ubestemt
- smekk
- entall, bestemt
- smekken / smekket
- flertall, ubestemt
- smekker / smekk
- flertall, bestemt
- smekkene / smekka
smekker er en bøyningsform av smekke.
Betydninger av smekke
verb · presens
å slå eller daske til noe eller noen, eller å lukke noe med et smell
- Hun smekket igjen døra etter seg.
verb · presens
å lage en kort, klaskende og smellende lyd
- Han smekket med tunga for å få hundens oppmerksomhet.
substantiv · flertall, ubestemt
redskap som brukes til å slå med, for eksempel en fluesmekke
- Hun tok fluesmekka og slo etter flua.
substantiv · flertall, ubestemt
klut som festes under haka for å beskytte klærne når noen spiser
- Babyen fikk på seg smekke før hun begynte å spise.
substantiv · flertall, ubestemt
klaff foran på et forkle eller en overall
- Overallens smekke var dekket av maling etter leken.
Bøyning av smekke
- verb · infinitiv
- smekke
- verb · presens
- smekker
- verb · infinitiv, passiv
- smekkes
- verb · presens, passiv
- smekkes
- verb · preteritum
- smekka / smekket
- verb · perfektum partisipp
- smekka / smekket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- smekka / smekket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- smekka / smekket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- smekka / smekkete / smekkede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- smekka / smekkete / smekkede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- smekkende
- verb · imperativ
- smekk
- entall, ubestemt
- smekke
- entall, bestemt
- smekka / smekken
- flertall, ubestemt
- smekker
- flertall, bestemt
- smekkene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «smekker». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.