smigr
smigr er en bøyningsform av smigre.
Betydning og eksempler
verb · imperativ
Rose noen overdrevent, gjerne for å vinne personens velvilje.
- Han smigret sjefen for å få fri på fredag.
verb · imperativ
Behage eller gjøre noen til lags; som adjektiv beskriver «smigrende» noe som virker fordelaktig eller flatterende.
- Den smigrende uttalelsen gjorde henne glad.
Bøyning av smigre
- verb · infinitiv
- smigre
- verb · presens
- smigrer
- verb · infinitiv, passiv
- smigres
- verb · presens, passiv
- smigres
- verb · preteritum
- smigra / smigret
- verb · perfektum partisipp
- smigra / smigret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- smigra / smigret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- smigra / smigret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- smigra / smigrete / smigrede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- smigra / smigrete / smigrede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- smigrende
- verb · imperativ
- smigr / smigre
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «smigr». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.