smil
Denne ordformen har flere mulige opphav: smil og smile. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av smil
substantiv
Det å smile.
- Hun møtte den nye naboen med et varmt smil.
Bøyning av smil
smil er en bøyningsform av smile.
Betydninger av smile
verb · imperativ
Bevege munnvikene til siden for å vise at man er i godt humør.
- Gutten smilte da han så gaven.
verb · imperativ
Vise seg vennlig og lovende, ofte på en måte som gjør at noe ser tiltalende ut.
- Lykken smilte til dem da de fant en ledig hytte.
Bøyning av smile
- verb · infinitiv
- smile
- verb · presens
- smiler
- verb · infinitiv, passiv
- smiles
- verb · presens, passiv
- smiles
- verb · preteritum
- smilte
- verb · perfektum partisipp
- smilt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- smilt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- smilt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- smilte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- smilte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- smilende
- verb · imperativ
- smil
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «smil». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.