smitta

smitta er en bøyningsform av smitte.

Betydning og eksempler

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Overføre en sykdom til noen gjennom smitte.

   • Den syke smittet flere i familien før han ble hjemme.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Påvirke andre slik at de tar etter en følelse, stemning eller atferd; brukes også om noe som virker slik.

   • Latteren hennes smittet, og snart lo alle rundt bordet.

3. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Avgi farge som setter flekker på noe.

   • Den nye skjorten smittet av på det hvite sengetøyet.

Bøyning av smitte

verb · infinitiv

smitte

verb · presens

smitter

verb · infinitiv, passiv

smittes

verb · presens, passiv

smittes

verb · preteritum

smitta / smittet

verb · perfektum partisipp

smitta / smittet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

smitta / smittet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

smitta / smittet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

smitta / smittete / smittede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

smitta / smittete / smittede

verb · adjektiv, presens partisipp

smittende

verb · imperativ

smitt

Oppdatert 2026-10-13.