smugle
Betydning og eksempler
verb
Føre tollpliktige eller forbudte varer, eller mennesker, ulovlig inn i eller ut av et land.
- De smuglet sigaretter over grensen i en skjult bagasjehylle.
verb
Få noe inn på en snikende eller bedragersk måte, slik at det ikke blir lagt merke til.
- Hun smuglet inn en ny bestemmelse i kontrakten uten å gjøre de andre oppmerksomme på den.
Bøyning av smugle
- verb · infinitiv
- smugle
- verb · presens
- smugler
- verb · infinitiv, passiv
- smugles
- verb · presens, passiv
- smugles
- verb · preteritum
- smugla / smuglet
- verb · perfektum partisipp
- smugla / smuglet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- smugla / smuglet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- smugla / smuglet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- smugla / smuglete / smuglede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- smugla / smuglete / smuglede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- smuglende
- verb · imperativ
- smugl / smugle
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «smugle». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.