Ordliste > s > snåling
snåling
Substantiv i ubestemt form, entall.
Han er en snåling.
Han var en snåling som aldri ville dele.
Substantiv
Grunnform: snåling
- snåling (ubestemt entall)
- snålingen (bestemt entall)
- snålinger (ubestemt flertall)
- snålingene (bestemt flertall)
- En betegnelse som refererer til noe relatert til snåling eller snålingens karakter. En snåling er en person som er kjent for å være lat, egoistisk og som ofte nekter å hjelpe andre.
Han er en snåling.
Snålingen kommer fra Snåsa.
De er snålinger.
Snålingene er stolte av sin hjemby.
Snålingene var veldig irriterende.
Snålingen var veldig lat.
Det var mange snålinger på skolen.
Han var en snåling som aldri ville dele.
