snøfte
Betydning og eksempler
verb
Puste sterkt og hørbart, ofte tungt og anstrengt.
- Hesten snøftet tungt mens den dro lasset.
verb
Puste kraftig ut gjennom nesen for å uttrykke forakt eller sinne.
- Hun snøftet irritert da hun hørte forslaget.
Bøyning av snøfte
- verb · infinitiv
- snøfte
- verb · presens
- snøfter
- verb · infinitiv, passiv
- snøftes
- verb · presens, passiv
- snøftes
- verb · preteritum
- snøfta / snøftet
- verb · perfektum partisipp
- snøfta / snøftet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- snøfta / snøftet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- snøfta / snøftet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- snøfta / snøftete / snøftede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- snøfta / snøftete / snøftede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- snøftende
- verb · imperativ
- snøft
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «snøfte». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.