snøre
Betydning og eksempler
verb
Dra eller trekke noe sammen ved hjelp av tråd, snor eller lignende.
- Hun snørte støvlene før hun gikk ut.
verb
I overført betydning gjøre noe trangere eller innsnevre det, eller stenge det.
- De nye reglene snørte handlingsrommet stadig tettere.
substantiv
Tynn line, gjerne brukt til fiske.
- Fiskeren kastet fiskesnøret ut fra brygga.
Bøyning av snøre
- verb · infinitiv
- snøre
- verb · presens
- snører
- verb · infinitiv, passiv
- snøres
- verb · presens, passiv
- snøres
- verb · preteritum
- snørte
- verb · perfektum partisipp
- snørt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- snørt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- snørt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- snørte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- snørte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- snørende
- verb · imperativ
- snør
- entall, ubestemt
- snøre
- entall, bestemt
- snøret
- flertall, ubestemt
- snører
- flertall, bestemt
- snøra / snørene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «snøre». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.