snøringa
snøringa er en bøyningsform av snøring.
Betydning og eksempler
substantiv · entall, bestemt
Det å snøre noe fast eller sammen.
- Snøringen av sekken tok bare et øyeblikk.
substantiv · entall, bestemt
Snor eller annen innretning som brukes til å snøre noe igjen med.
- Hun strammet snøringen i livet på anorakken.
Bøyning av snøring
- entall, ubestemt
- snøring
- entall, bestemt
- snøringa / snøringen
- flertall, ubestemt
- snøringer
- flertall, bestemt
- snøringene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «snøringa». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.