Ordliste > s > snøvle
snøvle
Verb i grunnform.
Jeg prøver å ikke snøvle når jeg snakker offentlig.
Jeg prøver å ikke snøvle når jeg snakker.
Verb
Grunnform: snøvle
- snøvler (presens)
- snøvlet (preteritum)
- har snøvlet (perfektum)
- snøvle (infinitiv)
- Snøvles er et verb som betyr å snakke eller prate utydelig, ofte uten mening eller klarhet. Det kan være når noen snakker for fort, eller når de bruker ord eller uttrykk som ikke er kjent for andre.
Jeg prøver å ikke snøvle når jeg snakker offentlig.
Hun snøvler når hun er nervøs.
Han snøvlet under hele presentasjonen.
Jeg har snøvlet mange ganger før.
Jeg prøver å ikke snøvle når jeg snakker.
Han snøvler alltid når han er nervøs.
Jeg snøvlet hele tiden da jeg var liten.
Jeg har snøvlet siden jeg våknet i morges.
