snakkende

snakkende er en bøyningsform av snakke.

Betydning og eksempler

1. verb · adjektiv, presens partisipp

   Å prate eller samtale med noen, også om noe eller på vegne av andre.

   • Vi snakket sammen på telefonen etter møtet.

2. verb · adjektiv, presens partisipp

   Å prate lenge eller mye, ofte uten å komme til poenget.

   • Han snakket i vei om hobbyen sin hele kvelden.

3. verb · adjektiv, presens partisipp

   Å bruke taleevnen, enten ved å forme ord, snakke tydelig eller bruke et språk.

   • Barnet snakker russisk med besteforeldrene sine.

4. verb · adjektiv, presens partisipp

   Å drøfte eller forhandle om en sak.

   • De snakket forretninger mens de spiste lunsj.

5. verb · adjektiv, presens partisipp

   Å spre sladder om noen.

   • Naboene snakket om henne over hele byen.

6. verb · adjektiv, presens partisipp

   Brukes i utrop for å uttrykke beundring eller overraskelse over noe storartet.

   • Snakk om flaks – hun fant nøklene akkurat da døren skulle låses!

Bøyning av snakke

verb · infinitiv

snakke

verb · presens

snakker

verb · infinitiv, passiv

snakkes

verb · presens, passiv

snakkes

verb · preteritum

snakka / snakket

verb · perfektum partisipp

snakka / snakket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

snakka / snakket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

snakka / snakket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

snakka / snakkede / snakkete

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

snakka / snakkede / snakkete

verb · adjektiv, presens partisipp

snakkende

verb · imperativ

snakk

Oppdatert 2026-10-13.