Tilstanden eller kvaliteten av å være snakkesalig; disposisjon til å samtale eller kommunisere med andre.

Substantiv i bestemt form, flertall.
Hun elsker å være sammen med mennesker som har snakkesalighetene.
Substantiv
Grunnform: snakkesalighet
Hun elsker å være sammen med mennesker som har snakkesalighetene.
Snakkesaligheten hennes er kjent av alle.
Det finnes mange mennesker med snakkesaligheter.
Hun har en snakkesalighet som er beundringsverdig.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «snakkesalighetene». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.
















