snavl
Denne ordformen har flere mulige opphav: snavl og snavle. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av snavl
substantiv
munn, særlig brukt nedsettende eller grovt
- Han ba henne holde snavla mens han snakket.
Bøyning av snavl
- entall, ubestemt
- snavl
- entall, bestemt
- snavla / snavlen
- flertall, ubestemt
- snavler
- flertall, bestemt
- snavlene
snavl er en bøyningsform av snavle.
Betydninger av snavle
verb · imperativ
Snakke så utydelig at det er vanskelig å forstå hva man sier.
- Han snavlet så lavt og utydelig at de andre ba ham gjenta seg.
Bøyning av snavle
- verb · infinitiv
- snavle
- verb · presens
- snavler
- verb · infinitiv, passiv
- snavles
- verb · presens, passiv
- snavles
- verb · preteritum
- snavla / snavlet
- verb · perfektum partisipp
- snavla / snavlet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- snavla / snavlet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- snavla / snavlet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- snavla / snavlete / snavlede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- snavla / snavlete / snavlede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- snavlende
- verb · imperativ
- snavl / snavle
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «snavl». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.