Ordliste > s > snerke
snerke
Verb i grunnform.
Jeg prøver å unngå å snerke når jeg sover.
Jeg prøver å snerke.
Verb
Grunnform: snerke
- snerken (bestemt entall)
- snerkene (bestemt flertall)
- snerker (presens)
- snerket (preteritum)
- har snerket (perfektum)
- snerke (infinitiv)
- Snerkende er et verb som betyr å gjøre en lyd som ligner på en blanding av latter og gråt. Det kan også beskrive en person som er i en tilstand av å være både glad og trist på samme tid.
Jeg prøver å unngå å snerke når jeg sover.
Jeg snerket hele natten.
Jeg har snerket siden jeg var liten.
Jeg snerker når jeg er trøtt.
Snerkene er store.
Snerken er stor.
Snerker er store.
Snerke er stor.
Jeg prøver å snerke.
Jeg snerket i går.
Jeg har snerket hele dagen.
Jeg snerker nå.
