snerpete

Denne ordformen har flere mulige opphav: snerpete og snerpe og snerpet. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av snerpete

adjektiv
Overdrevent opptatt av anstendighet og lett moralsk støtt.
- Hun virket snerpete da hun fordømte alle som brøt de strenge reglene for god oppførsel.

snerpete er en bøyningsform av snerpe.

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Trekke eller klemme noe sammen, ofte slik at det danner rynker.
- Hun snerpet sammen munnen da hun smakte på den sure saften.
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Som får slimhinner til å trekke seg sammen.
- Den umodne frukten hadde en snerpende smak.

verb · infinitiv: snerpe
verb · presens: snerper
verb · infinitiv, passiv: snerpes
verb · presens, passiv: snerpes
verb · preteritum: snerpa / snerpet
verb · perfektum partisipp: snerpa / snerpet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: snerpa / snerpet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: snerpa / snerpet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: snerpa / snerpete / snerpede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: snerpa / snerpete / snerpede
verb · adjektiv, presens partisipp: snerpende
verb · imperativ: snerp

snerpete er en bøyningsform av snerpet.

adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Overdrevent opptatt av sømmelighet og lett moralsk støtt.
- Hun ble oppfattet som snerpete da hun reagerte på den uskyldige spøken.

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «snerpete». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.