snike
Betydning og eksempler
verb
Bevege seg stille og forsiktig for ikke å bli lagt merke til.
- Hun sniker seg forbi de sovende barna.
verb
Reise med kollektivtransport uten å betale billett.
- Han sniker på bussen uten å kjøpe billett.
verb
Som utvikler seg gradvis og ofte ubemerket eller lumsk.
- Hun merket en snikende mistanke om at noe var galt.
verb
Prøve å få mat eller en godbit ved å tigge.
- Hunden snikte etter en godbit ved bordet.
Bøyning av snike
- verb · infinitiv
- snike
- verb · presens
- sniker
- verb · infinitiv, passiv
- snikes
- verb · presens, passiv
- snikes
- verb · preteritum
- snek / sneik / snikte
- verb · perfektum partisipp
- sneket / snikt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- sneket / snikt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- sneket / sneken / snikt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- snekne / snikte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- snekne / snikte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- snikende
- verb · imperativ
- snik
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «snike». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.