snublet

snublet er en bøyningsform av snuble.

Betydning og eksempler

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Støte foten uventet mot noe slik at man mister balansen, og eventuelt faller.

   • Hun snublet i en rot og falt på stien.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Gå ustøtt og vaklende.

   • Den skadde mannen kom snublende over gulvet.

3. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Gjøre noe på en feilaktig, famlende eller tilfeldig måte; også om å fortsette ustøtt etter et tilbakeslag.

   • Etter nederlaget snublet laget seg videre gjennom turneringen.

4. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Snakke med unaturlige avbrudd i uttalen av ord.

   • Hun ble så nervøs at hun snublet i ordene under framføringen.

Bøyning av snuble

verb · infinitiv

snuble

verb · presens

snubler

verb · infinitiv, passiv

snubles

verb · presens, passiv

snubles

verb · preteritum

snubla / snublet

verb · perfektum partisipp

snubla / snublet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

snubla / snublet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

snubla / snublet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

snubla / snublete / snublede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

snubla / snublete / snublede

verb · adjektiv, presens partisipp

snublende

verb · imperativ

snubl / snuble

Oppdatert 2026-10-13.