snuinga
snuinga er en bøyningsform av snuing.
Betydning og eksempler
substantiv · entall, bestemt
Det å snu eller vende seg eller noe i en annen retning.
- Sjåføren måtte rygge og gjøre flere snuinger på den trange parkeringsplassen.
substantiv · entall, bestemt
Bevegelse eller det at noe beveges, særlig med vekt på fart eller framdrift.
- Hun var rask i snuingen og kom seg først over gulvet.
Bøyning av snuing
- entall, ubestemt
- snuing
- entall, bestemt
- snuinga / snuingen
- flertall, ubestemt
- snuinger
- flertall, bestemt
- snuingene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «snuinga». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.