snuppe
Betydning og eksempler
verb
Knipe, skjære eller hogge noe av.
- Maskinen snupper stråene ved rota.
substantiv
Liten jente eller kvinne, ofte brukt som et kjærlig tiltaleord.
- Hun vinket til snuppa si da hun kom inn.
Bøyning av snuppe
- verb · infinitiv
- snuppe
- verb · presens
- snupper
- verb · infinitiv, passiv
- snuppes
- verb · presens, passiv
- snuppes
- verb · preteritum
- snuppa / snuppet
- verb · perfektum partisipp
- snuppa / snuppet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- snuppa / snuppet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- snuppa / snuppet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- snuppa / snuppete / snuppede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- snuppa / snuppete / snuppede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- snuppende
- verb · imperativ
- snupp
- entall, ubestemt
- snuppe
- entall, bestemt
- snuppa / snuppen
- flertall, ubestemt
- snupper
- flertall, bestemt
- snuppene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «snuppe». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.