snuske
Betydning og eksempler
verb
Å svindle, lure eller snike seg til noe på en uredelig måte.
- Han snusket til seg en ekstra billett uten å betale.
Bøyning av snuske
- verb · infinitiv
- snuske
- verb · presens
- snusker
- verb · infinitiv, passiv
- snuskes
- verb · presens, passiv
- snuskes
- verb · preteritum
- snuska / snusket
- verb · perfektum partisipp
- snuska / snusket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- snuska / snusket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- snuska / snusket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- snuska / snuskete / snuskede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- snuska / snuskete / snuskede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- snuskende
- verb · imperativ
- snusk
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «snuske». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.