snute
Betydning og eksempler
substantiv
Den ytterste delen av et dyrs munn og nese.
- Hunden stakk snuten inn gjennom åpningen.
substantiv
Et menneskes munn, ofte omtalt uformelt eller nedsettende som kjeft.
- Han ba kameraten holde snuten sin.
substantiv
En person eller et individ, særlig når man regner eller fordeler noe per person.
- Beløpet ble fordelt likt per snute.
substantiv
En del av noe som stikker fram, for eksempel den fremre delen av en sko.
- Hun valgte sko med lange snuter.
Bøyning av snute
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «snute». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.