solitær
Betydning og eksempler
substantiv
Et tre eller en busk som vokser for seg selv, ikke sammen med andre av samme slag.
- Solitæren midt på plenen fikk god plass til å vokse.
substantiv
En større edelstein som er innfattet alene, uten andre steiner rundt seg.
- Solitæren var den eneste steinen i ringen.
adjektiv
Om en plante som står for seg selv, ikke sammen med andre av samme slag.
- Den solitære busken sto alene midt på plenen.
adjektiv
Om et dyr, særlig et insekt, som ikke lever i et ordnet samfunn, i motsetning til et sosialt dyr.
- Arten er solitær, så hvert insekt lever for seg selv.
Bøyning av solitær
- entall, ubestemt
- solitær
- entall, bestemt
- solitæren
- flertall, ubestemt
- solitærer
- flertall, bestemt
- solitærene
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- solitær
- positiv, flertall
- solitære
- positiv, bestemt, entall
- solitære
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- solitært
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «solitær». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.