sonder

Denne ordformen har flere mulige opphav: sonde og sondere. Betydningen avhenger av sammenhengen.

sonder er en bøyningsform av sonde.

Betydninger av sonde

1. substantiv · flertall, ubestemt

   Et instrument eller tynt rør som brukes i medisinen til å undersøke hulrom i kroppen, tilføre næring eller tappe ut væske.

   • Sykepleieren førte en sonde inn for å tappe ut væske.

2. substantiv · flertall, ubestemt

   Et ubemannet romfartøy med instrumenter som måler forhold i atmosfæren eller verdensrommet.

   • Romsonden sendte målinger tilbake fra verdensrommet.

Bøyning av sonde

entall, ubestemt

sonde

entall, bestemt

sonden

flertall, ubestemt

sonder

flertall, bestemt

sondene

sonder er en bøyningsform av sondere.

Betydninger av sondere

1. verb · imperativ

   Undersøke et område eller en kroppsdel ved hjelp av en sonde, et instrument som føres inn eller brukes til å måle eller undersøke.

   • Legen sonderte såret for å undersøke hvor dypt det var.

2. verb · imperativ

   Undersøke noe for å få oversikt over det, for eksempel ved å kartlegge forhold eller finne ut hvilke muligheter eller holdninger som finnes.

   • Før de foreslo et samarbeid, sonderte de mulighetene i markedet.

Bøyning av sondere

verb · infinitiv

sondere

verb · presens

sonderer

verb · infinitiv, passiv

sonderes

verb · presens, passiv

sonderes

verb · preteritum

sonderte

verb · perfektum partisipp

sondert

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

sondert

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

sondert

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

sonderte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

sonderte

verb · adjektiv, presens partisipp

sonderende

verb · imperativ

sonder

Oppdatert 2026-10-13.