sone
Betydning og eksempler
verb
gjøre bot for noe galt man har gjort.
- Hun ba om tilgivelse og ville sone synden sin.
verb
bli straffet for noe man selv eller andre har gjort galt; også ta en idømt straff.
- Han måtte sone dommen sin i fengsel.
substantiv
avgrenset område med særegne forhold eller bestemmelser, for eksempel et belte med et bestemt klima eller et område der særskilte regler gjelder.
- Fiskerne måtte holde seg utenfor den stengte fiskerisonen.
Bøyning av sone
- verb · infinitiv
- sone
- verb · presens
- soner
- verb · infinitiv, passiv
- sones
- verb · presens, passiv
- sones
- verb · preteritum
- sona / sonet / sonte
- verb · perfektum partisipp
- sona / sonet / sont
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- sona / sonet / sont
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- sona / sonet / sont
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- sona / sonete / sonte / sonede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- sona / sonete / sonte / sonede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- sonende
- verb · imperativ
- son
- entall, ubestemt
- sone
- entall, bestemt
- sona / sonen
- flertall, ubestemt
- soner
- flertall, bestemt
- sonene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «sone». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.