speider
Denne ordformen har flere mulige opphav: speider og speide. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av speider
substantiv
Person som er sendt ut for å undersøke forholdene eller holde øye med noe, ofte i hemmelighet.
- Speideren krøp fram for å undersøke hvor mange vakter som var ved inngangen.
substantiv
Medlem av speiderbevegelsen, en verdensomspennende organisasjon for gutter og jenter som ble grunnlagt i 1907–08 av Lord Baden-Powell.
- Som speider lærte hun å sette opp telt og samarbeide med gruppa på tur.
Bøyning av speider
speider er en bøyningsform av speide.
Betydninger av speide
verb · presens
Undersøke nøye med blikket eller holde utkikk etter noe.
- Hun speidet etter en ledig plass i lokalet.
Bøyning av speide
- verb · infinitiv
- speide
- verb · presens
- speider
- verb · infinitiv, passiv
- speides
- verb · presens, passiv
- speides
- verb · preteritum
- speida / speidet
- verb · perfektum partisipp
- speida / speidet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- speida / speidet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- speida / speidet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- speida / speidete / speidede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- speida / speidete / speidede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- speidende
- verb · imperativ
- speid
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «speider». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.