spikke
Betydning og eksempler
verb
Skjære eller forme noe med kniv ved å fjerne små fliser.
- Hun spikket en liten pinne til en spiss med lommekniven.
Bøyning av spikke
- verb · infinitiv
- spikke
- verb · presens
- spikker
- verb · infinitiv, passiv
- spikkes
- verb · presens, passiv
- spikkes
- verb · preteritum
- spikka / spikket
- verb · perfektum partisipp
- spikka / spikket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- spikka / spikket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- spikka / spikket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- spikka / spikkete / spikkede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- spikka / spikkete / spikkede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- spikkende
- verb · imperativ
- spikk
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «spikke». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.