spill

spill er en bøyningsform av spille.

Betydning og eksempler

1. verb · imperativ

   La noe renne eller falle ned ved et uhell, slik at det blir søl eller går tapt.

   • Hun spilte melk på duken da hun satte fra seg glasset.

2. verb · imperativ

   Ikke utnytte noe fullt ut, men kaste det bort; brukt som adjektiv om noe som er bortkastet.

   • Etter flere timer med arbeid viste det seg at all møya var spilt.

3. verb · imperativ

   Blinke, glitre eller funkle.

   • Lyset spilte i de små vanndråpene på bladene.

4. verb · imperativ

   Delta i eller drive med lagspill, som fotball.

   • De spiller fotball sammen etter skoletid.

5. verb · imperativ

   Delta i spill med kort, terninger eller lignende.

   • Familien spiller kort mens de venter på middagen.

6. verb · imperativ

   Satse penger på et utfall; vedde.

   • Han spilte noen kroner på hestene.

7. verb · imperativ

   Frambringe musikk ved å spille på et instrument eller ved å framføre musikk.

   • Hun spiller en rolig melodi på fiolin.

8. verb · imperativ

   Utføre en rolle i teater eller film, eller framføre et skuespill.

   • Skuespilleren spiller en streng lærer i forestillingen.

9. verb · imperativ

   Oppføre seg som eller late som man er noen eller noe; agere.

   • Han spilte idiot for å slippe å svare på spørsmålet.

10. verb · imperativ

    Om fugl: frambringe paringslyd.

    • Orrhanen spiller tidlig om morgenen oppe i åsen.

Bøyning av spille

verb · infinitiv

spille

verb · presens

spiller

verb · infinitiv, passiv

spilles

verb · presens, passiv

spilles

verb · preteritum

spilte

verb · perfektum partisipp

spilt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

spilt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

spilt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

spilte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

spilte

verb · adjektiv, presens partisipp

spillende

verb · imperativ

spill

Oppdatert 2026-10-13.