spire
Betydning og eksempler
verb
Begynne å gro eller vokse fram, særlig om en plante som skyter nye skudd.
- Frøene lå fuktig i jorda til de begynte å spire.
verb
Begynne å utvikle seg eller vokse fram i overført betydning.
- Etter møtet begynte det å spire optimisme blant deltakerne.
substantiv
En sped, ung plante som nettopp har begynt å gro.
- En liten spire tittet opp gjennom jorda.
substantiv
En tidlig og ennå liten begynnelse på noe som kan utvikle seg videre.
- Den første spiren til ideen kom under en samtale.
substantiv
En person som er tidlig i utviklingen eller karrieren innen et fag eller en virksomhet; brukes også som etterledd i sammensetninger.
- Som ung kunstnerspire viste hun fram de første arbeidene sine.
substantiv
Et grantre eller furutre som egner seg til mast eller annen del av en rigg, grov rundlast av gran eller en bærebjelke.
- Tømmeret omfattet en grov spire som kunne brukes som bærebjelke.
Bøyning av spire
- verb · infinitiv
- spire
- verb · presens
- spirer
- verb · infinitiv, passiv
- spires
- verb · presens, passiv
- spires
- verb · preteritum
- spirte / spiret
- verb · perfektum partisipp
- spirt / spiret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- spirt / spiret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- spirt / spiret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- spirte / spirede / spirete
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- spirte / spirede / spirete
- verb · adjektiv, presens partisipp
- spirende
- verb · imperativ
- spir
- entall, ubestemt
- spire
- entall, bestemt
- spira / spiren
- flertall, ubestemt
- spirer
- flertall, bestemt
- spirene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «spire». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.