spjære
Betydning og eksempler
verb
Rive eller flerre noe slik at det går i stykker eller får en lang flenge.
- Hun spjæret skjorta da hun satte seg fast i en spiker.
substantiv
En revne i tøy.
- Han oppdaget en spjære i buksebaken etter turen.
Bøyning av spjære
- verb · infinitiv
- spjære
- verb · presens
- spjærer
- verb · infinitiv, passiv
- spjæres
- verb · presens, passiv
- spjæres
- verb · preteritum
- spjæra / spjæret / spjærte
- verb · perfektum partisipp
- spjæra / spjæret / spjært
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- spjæra / spjæret / spjært
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- spjæra / spjæret / spjært
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- spjæra / spjærete / spjærte / spjærede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- spjæra / spjærete / spjærte / spjærede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- spjærende
- verb · imperativ
- spjær
- entall, ubestemt
- spjære
- entall, bestemt
- spjæren
- flertall, ubestemt
- spjærer
- flertall, bestemt
- spjærene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «spjære». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.