spjelke
Betydning og eksempler
verb
Stive av eller støtte med en spjelk, for eksempel et brukket bein eller en brukket stang.
- Hun spjelket den brukne armen før hun fikk hjelp.
Bøyning av spjelke
- verb · infinitiv
- spjelke
- verb · presens
- spjelker
- verb · infinitiv, passiv
- spjelkes
- verb · presens, passiv
- spjelkes
- verb · preteritum
- spjelka / spjelket
- verb · perfektum partisipp
- spjelka / spjelket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- spjelka / spjelket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- spjelka / spjelket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- spjelka / spjelkete / spjelkede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- spjelka / spjelkete / spjelkede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- spjelkende
- verb · imperativ
- spjelk
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «spjelke». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.