spoler
Denne ordformen har flere mulige opphav: spole og spolere. Betydningen avhenger av sammenhengen.
spoler er en bøyningsform av spole.
Betydninger av spole
verb · presens
Vikle noe, for eksempel garn, opp på en spole.
- Hun spoler garnet opp på en liten spole.
verb · presens
Føre et magnetbånd, en film eller lignende raskt fram eller tilbake mellom spoler.
- Teknikeren spoler filmen tilbake for å finne scenen på nytt.
substantiv · flertall, ubestemt
En hylse eller sylinder som tråd, garn, film eller lignende vikles opp på eller er viklet opp på.
- Fiskesnøret raste ut fra spolen da fisken dro i det.
substantiv · flertall, ubestemt
Isolert ledning viklet rundt en sylindrisk kjerne, som elektrisk strøm går gjennom.
- Spolen i transformatoren ble varm da strømmen ble slått på.
Bøyning av spole
- verb · infinitiv
- spole
- verb · presens
- spoler
- verb · infinitiv, passiv
- spoles
- verb · presens, passiv
- spoles
- verb · preteritum
- spolte / spolet
- verb · perfektum partisipp
- spolt / spolet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- spolt / spolet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- spolt / spolet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- spolte / spolede / spolete
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- spolte / spolede / spolete
- verb · adjektiv, presens partisipp
- spolende
- verb · imperativ
- spol
- entall, ubestemt
- spole
- entall, bestemt
- spolen
- flertall, ubestemt
- spoler
- flertall, bestemt
- spolene
spoler er en bøyningsform av spolere.
Betydninger av spolere
verb · imperativ
Ødelegge eller forspille noe, slik at det ikke lenger kan brukes eller en mulighet går tapt.
- Regnet spolerte hele ferien deres.
Bøyning av spolere
- verb · infinitiv
- spolere
- verb · presens
- spolerer
- verb · infinitiv, passiv
- spoleres
- verb · presens, passiv
- spoleres
- verb · preteritum
- spolerte
- verb · perfektum partisipp
- spolert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- spolert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- spolert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- spolerte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- spolerte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- spolerende
- verb · imperativ
- spoler
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «spoler». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.