Ferdigheten eller evnen til å beherske et språk, inkludert å kunne snakke, skrive og forstå det.

Substantiv i bestemt form, entall.
Hun har utmerket språkbeherskelsen.
Språkbeherskelsen var veldig god.
Substantiv
Grunnform: språkbeherskelse
Hun har utmerkede språkbeherskelsene.
Hun har utmerket språkbeherskelsen.
Hun har utmerkede språkbeherskelser.
Hun har utmerket språkbeherskelse.
Språkbeherskelsene var veldig gode.
Språkbeherskelsen var veldig god.
Det finnes mange språkbeherskelser.
Det er en viktig språkbeherskelse.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «språkbeherskelsen». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.

















