sprøyte
Betydning og eksempler
verb
Sende væske ut i stråler.
- Bonden sprøytet vann utover åkeren.
verb
Sprute eller slynges ut i stråler.
- Vannet sprøytet innover dekket da båten traff bølgene.
substantiv
Redskap som brukes til å sprøyte væske ut, for eksempel en hagesprøyte.
- Hun brukte en hagesprøyte til å vanne plantene.
substantiv
Redskap som brukes til å injisere medikament eller lignende.
- Sykepleieren brukte en injeksjonssprøyte til å gi medisinen.
substantiv
Væsken eller medisinen som gis med en sprøyte.
- Pasienten fikk en sprøyte med smertestillende medisin.
adverb
Helt eller fullstendig, brukt som forsterkende adverb.
- Han var sprøyte gal etter å få prøve den nye sykkelen.
Bøyning av sprøyte
- verb · infinitiv
- sprøyte
- verb · presens
- sprøyter
- verb · infinitiv, passiv
- sprøytes
- verb · presens, passiv
- sprøytes
- verb · preteritum
- sprøyta / sprøytet
- verb · perfektum partisipp
- sprøyta / sprøytet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- sprøyta / sprøytet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- sprøyta / sprøytet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- sprøyta / sprøytete / sprøytede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- sprøyta / sprøytete / sprøytede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- sprøytende
- verb · imperativ
- sprøyt
- entall, ubestemt
- sprøyte
- entall, bestemt
- sprøyta / sprøyten
- flertall, ubestemt
- sprøyter
- flertall, bestemt
- sprøytene
- Ordform
- sprøyte
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «sprøyte». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.