sprake
Betydning og eksempler
verb
Å lage korte, skarpe lyder, gjerne samtidig som det gnistrer eller brenner.
- Det spraket og gnistret fra veden i peisen.
substantiv
Einer, en nålebusk i sypressfamilien med det vitenskapelige navnet Juniperus communis.
- Spraken vokste tett langs stien.
Bøyning av sprake
- verb · infinitiv
- sprake
- verb · presens
- spraker
- verb · infinitiv, passiv
- sprakes
- verb · presens, passiv
- sprakes
- verb · preteritum
- spraka / spraket / sprakte
- verb · perfektum partisipp
- spraka / spraket / sprakt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- spraka / spraket / sprakt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- spraka / spraket / sprakt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- spraka / sprakete / sprakte / sprakede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- spraka / sprakete / sprakte / sprakede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- sprakende
- verb · imperativ
- sprak
- entall, ubestemt
- sprake
- entall, bestemt
- spraken
- flertall, ubestemt
- spraker
- flertall, bestemt
- sprakene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «sprake». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.