sprinte
Betydning og eksempler
verb
Løpe svært fort, enten som del av et løp eller for å rekke noe.
- Hun sprintet for å komme hjem før regnet satte inn.
Bøyning av sprinte
- verb · infinitiv
- sprinte
- verb · presens
- sprinter
- verb · infinitiv, passiv
- sprintes
- verb · presens, passiv
- sprintes
- verb · preteritum
- sprinta / sprintet
- verb · perfektum partisipp
- sprinta / sprintet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- sprinta / sprintet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- sprinta / sprintet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- sprinta / sprintete / sprintede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- sprinta / sprintete / sprintede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- sprintende
- verb · imperativ
- sprint
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «sprinte». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.