spytte
Betydning og eksempler
verb
Sende spytt ut av munnen.
- Han spyttet på gulvet da han ble kvalm.
verb
Sende noe annet enn spytt ut av munnen.
- Etter fallet begynte han å spytte blod.
Bøyning av spytte
- verb · infinitiv
- spytte
- verb · presens
- spytter
- verb · infinitiv, passiv
- spyttes
- verb · presens, passiv
- spyttes
- verb · preteritum
- spytta / spyttet
- verb · perfektum partisipp
- spytta / spyttet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- spytta / spyttet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- spytta / spyttet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- spytta / spyttete / spyttede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- spytta / spyttete / spyttede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- spyttende
- verb · imperativ
- spytt
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «spytte». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.