stø
Denne ordformen har flere mulige opphav: stø og støe. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av stø
verb
Holde noen eller noe oppe, oppreist eller på plass, eller gi hjelp og støtte.
- Hun stødde pasienten bort til senga.
verb
Stille seg eller holde en kroppsdel inntil noe stabilt for å få støtte.
- Han stødde seg mot rekkverket mens han gikk ned trappa.
verb
Slutte seg til en sak eller handling, eller være enig i den.
- Hun stør streiken fordi de ansatte krever tryggere arbeidsforhold.
verb
Bygge en påstand eller vurdering på noe, eller finne grunnlag eller støtte i det.
- Rapporten stø seg på nyere forskning.
substantiv
Plass ved stranda der en kan dra en båt opp på land.
- De dro båten opp i støa etter fisketuren.
substantiv
Fast del som bærer eller avstiver noe, eller som noe kan lene seg mot; særlig brukt i sammensetninger.
- Den slitte ryggstøa på stolen måtte repareres.
adjektiv
Som står eller hviler fast og sikkert, ikke vaklende; også brukt adverbielt om å stå støtt.
- Teltet stod støtt selv da vinden tok tak.
adjektiv
Pålitelig og solid, med en stødig og traust framtoning.
- De ansatte stolte på den stø arbeidskaren.
adjektiv
Sikker i kunnskap eller ferdighet på et område.
- Etter øvingen var hun blitt stø i engelsk.
adjektiv
Jevn og vedvarende, eller rett og uten bøy; brukt om for eksempel vind, kurs, tendenser og linjer.
- Båten holdt stø kurs gjennom sundet.
Bøyning av stø
- verb · infinitiv
- stø
- verb · presens
- stør
- verb · infinitiv, passiv
- støs
- verb · presens, passiv
- støs
- verb · preteritum
- stødde
- verb · perfektum partisipp
- stødd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- stødd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- stødd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- stødde
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- stødde
- verb · adjektiv, presens partisipp
- støende
- verb · imperativ
- stø
- entall, ubestemt
- stø
- entall, bestemt
- støa / støen / støet
- flertall, ubestemt
- støer / stø
- flertall, bestemt
- støene / støa
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- stø
- positiv, flertall
- støe / stø
- positiv, bestemt, entall
- støe / stø
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- støtt
- Ordform
- støere
- ubestemt
- støest
- bestemt
- støeste
stø er en bøyningsform av støe.
Betydninger av støe
verb · imperativ
Holde noen eller noe oppe, oppreist eller på plass, eller hjelpe ved å gi fysisk støtte.
- Hun stødde pasienten forsiktig opp fra senga.
verb · imperativ
Lene seg mot noe stabilt for å få støtte eller hvile.
- Han stødde seg på rekkverket mens han gikk ned trappa.
verb · imperativ
Slutte seg til eller være enig i en sak eller et forslag.
- Hun stødde streiken og sa at hun var enig i kravene.
verb · imperativ
Bygge på eller hente støtte fra noe som grunnlag.
- Rapporten stødde seg på flere uavhengige undersøkelser.
Bøyning av støe
- verb · infinitiv
- støe
- verb · presens
- støer
- verb · infinitiv, passiv
- støes
- verb · presens, passiv
- støes
- verb · preteritum
- stødde
- verb · perfektum partisipp
- stødd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- stødd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- stødd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- stødde
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- stødde
- verb · adjektiv, presens partisipp
- støende
- verb · imperativ
- stø
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «stø». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.